Mitt franske reisefølge gjennom British Columbia og Mexico, Jules Domine, har laget denne videoen fra hans tur gjennom Nord Amerika denne sommeren og høsten! Langt ute i videoen får du bla se meg padle Tomata I samt nesebrudd:
Mitt franske reisefølge gjennom British Columbia og Mexico, Jules Domine, har laget denne videoen fra hans tur gjennom Nord Amerika denne sommeren og høsten! Langt ute i videoen får du bla se meg padle Tomata I samt nesebrudd:
Fuy er en av de absolutt meste kjente elvene i Pucon området. Gjennom idyllisk natur renner elva gjennom tre forskjellige strekker hvor den øverst byr på det klassiske pool and drop strekket og nederst et lengre grad II-III strekke.

Jeg nyter baris padling på den øvre delen av Rio Fuy, de klassiske Leona Falls. Foto: Aniol Serrasolses
Midt i mellom disse finner du et langt strekke gjennom et dypt juv, også kjent som Middle Fuy. Jo mindre vann, jo bedre for dette strekket. Normalt padles det her fra mars og utover. Denne vannfattige sesongen har allikevel gjort at vi begynte å padle dette strekket allerede i starten av desember. Det skal sies at det var altfor mye vann på den turen og vi ble stående over en time å synfare siste stryket, hvor det ikke er noen annen utvei enn å padle stryket takket være juvet elva har gravd seg ned i.
På mer moderate vannføringer vil elva stort sett by på artig grad IV-IV+ padling, med høydepunktet i en klokkeren 16-18 meter foss midtveis! Det var her jeg tilbragte mine siste dager i Chile.

Fred Norquist og jeg gjør oss klar for nok en runde på midtre delen av Fuy. I bakgrunnen ser du sagnomsuste Salto del Puma. Denne 30 meter fossen har en rar inngang og på kanten av fossen bikker det 90 grader rett ned direkte. Dette er en av grunnene til at denne fossen aldri har blitt padlet... Inntil tre dager siden, da min gode venn Aniol Serrasolses ble første og foreløpig eneste mann til å padle denne fossen! Rapporten han sendte meg var at linja var god, sammenstøtet i bunn var forferdelig, blant annet ble spruttrekket hans delt i to.

Framme ved høydepunktet på midtre Fuy: storfossen! Dette bildet er riktignok fra sealaunchen som du er nødt til å gjøre for å padle fossen. Og denne sealaunchen er virkelig en høy røver hvor jeg bare klarer å unngå å lande på trynet annenhver gang. Denne gangen går det imidlertid bra!

Jeg på vei utfor storfossen. Herfra venter bare et slapt venstretak, så er det å lene seg framover og holde på åra! Foto: Aniol

Dagene bestod stort sett i en morratur på øvre med påfølgende ettermiddagstur på midtre delen. Utenom dette var det bål og stemning på denne campen.
Få også med deg Graham, Fred og Antons video hvor de tar meg seg ymse oppblåsbare leketøy ned midtre Fuy:
Det var på tide å forlate Pucon for å få padlet den over middels kjente elva Rio Futaleufu, sør i Chile. Jeg hadde relativt store forhåpninger til denne elva på forhånd, men med 7 dager fylt med blå himmel og behagelige vannstander gjorde dette til noen av de absolutt beste padledagene for min del i Sør-Amerika.
Reiseruta fra Pucon til Futaleufu gikk via Bariloche i Argentina, og jaggu gjorde ikke et par dager med regn nok til at et av mine favorittelver noensinne, ulovlige Rio Ojo/Rio Blanco, hadde god vannføring igjen. Jeg fikk dermed min andre tur i år på denne elva som folk flest sjelden får muligheten til å padle!
På vei utfor dagens høyeste dropp, vel 15 meter! Her er det bare å sikte seg ut fra bakevja og gå dypt! Det er over middels mye styr å reise fru Pucon til Futa med buss, så jeg dro uten kajakk og satset å få låne kajakk underveis. Jeg fikk tak i en Wave Sport Mutant minste størrelse denne dagen. Uten knestøtter og ryggstøtte, cartwheel i bakevja, men det stoppet ikke opplevelsen fra denne elva!
En annen fet dropp lenger ned!
Grei stemning denne dagen også!
Også FUTALEUFU:
Inngangsstryket til Inferno Canyon

På vei inn mot «Throne Room», en av de absolutt største strykene på Futaleufu!
Cooper Lambla og jeg nyter gode linjer etter «Zeta Rapid»
Slitsomme dager utenfor elva
Få med deg teaseren til neste Bomb Flow episode fra Chile. Jeg har ikke padlet så mye de gutta i det siste, men har noen klipp med allikevel:
Få også med deg en video Marcos Gallegos har laget etter noen gode uker sammen i Chile:
Jaggu kom det ikke en stykk Gopro 2 flaksende min vei fra USA.. Det passet bra ettersom kameraet mitt gikk i stykker i romjula. Her følger noen dølle bilder fra ferden på hjelmen min:
Fortsatt bosatt i Pucon med tilhørende lite vann gjør at dagene begynner å bli noe tråe. Anton Immler og jeg dro på en kveldstur på hele Palguin her om dagen, i håp om å kurere en relativt intens fyllesjuke. Etter en særdeles rask gjennomkjøring av den øvre delen bestemte vi oss for at vi skulle sette ny tidsrekord på å padle hele Palguin denne kvelden. Vi lå lenge godt an, men det holdt ikke helt inn gitt…
På vei utfor den høyeste droppen på Øvre Palguin.
I godt driv på vei inn mot «Boof to Swim». Kom deg opp på curleren på høyre side, ta et godt tak i vannet og dra til det du har!
På vei utfor den bedritne Sealuanchen rett før 23 m høye Middle Palguin. Dette var min 12. runde utfor Middle Palguin denne sesongen. Ryktene skal ha det til at jeg leder i antall runder så langt..
Finn balansen her, ikke dra til for hardt, kast åra og len der forover før du dundrer mot vannskorpa. Jeg var sein på håndrulla, men kom meg opp i tide, bare for å se at åra seilte utfor neste dropp. Siden dette var den siste åra jeg har begynte jeg å jakte åra håndpadlede. I den lille påfølgende droppen gikk jeg rundt, men nå var pusten slutt så jeg trakk meg ut for å svømme. Jeg klarte å dytte kajakken mot noen steiner, slik at den satt seg fast, men åra fløt videre nedover. Anton står fortsatt på toppen av Middle Palguin, men ser det hele og skriker at han skal komme og hjelpe meg. Fem sekunder senere er han i bunn, klarer ikke håndrulle og vips er vi to svømmere. Jeg er fortsatt svømmende i elva, men klarer å få dytta Antons kajakk inn mot min kajakk slik at de begge setter seg fast, før jeg begir meg på svømmetur etter åra mi. Endel minutter senere er alt utstyr samlet sammen, men vi kunne se langt etter noen ny rekord på hele Palguin!
Vi forlot Pucon for noen dager for noe god padling på Rio Fuy:
Anton på vei utfor en av mange rene dropp på dette strekket!
Jeg på vei utfor samme dropp.. Ser ut som det er enkelt å boofe, men jaggu bomma vi ikke alle mann.
Dagens siste stryk på øvre Fuy.
Mathias
Etter en god 1.juledagsfeiring på Rio Manso, pakka vi bilen 2.juledag og vendte snuta mot Rio Ojo/Rio Blanco. Denne elva har mange kallenavn, fordi det opprinnelige navnet ikke kan brukes når det er snakk om denne elva (S-K-NDIDÅ). Da en av Argentina rikeste personer var på ferie i Barilocheområdet for en del år tilbake, forelsket han seg såpass i området at han likeså godt kjøpt et enormt stykke land her. Midt i hans land renner elva som alle har lyst til å padle, men han tillatter ingen padlere inn på hans område. Elva ble allikevel førstegangspadlet for fem år siden og siden har det vært flere grupper som har padlet elva, men det er ikke enkelt. En må snike seg inn på området tidlig om morgenen, for så å bære kajakkene langt innover før du kommer til elva. Blir du oppdaget av en vaktene i området blir du kasta rett ut.
Vår Argentinske venn Diego som bor i området er dog en god venn av vaktsjefen og har dratt i land en avtale som gjør at han, med maks fire andre turdeltakere får lov å kjøre bil inn på området og padle elva. Eneste betingelsen er at han kun kan ta med seg Argentinere eller andre Sør-Amerikanere, med andre ord ingen adgang for Gringoer som meg. Vår gruppe denne dagen bestod av Diego selv, Argentinske Federico, Chilenske Marcos, Spanske Aniol og Gringo Fossemannen. Det ville være vanskelig for meg å komme gjennom vaktkontrollen med mindre jeg gjorde noe med mitt utseende. Etter en runde med noe sot og møkk i håret, tynn løsbart og pådressing av slafsete klær (ikke det at det er noe nytt), var jeg klar for kontroll. Jeg hadde fått klare instrukser om å si så lite som mulig, helst et lite Hola, så hold kjeft.
Jeg holdt maska og kjeften, sa det lille jeg skulle, og vi kom oss helskinnet gjennom vaktkontrollen! Nå var det bare å komme seg på elva jeg hadde hørt og sett så mye om tidligere!

Aniol på vei ut for dagens første dropp, en dobbeldropp med hissig valse og stygg lomme på høyre side.

Jeg på vei ut del to av dobbeldroppen. Litt slækk boof, men det holdt for å komme seg gjennom. Foto: Aniol Serrasolses

Jeg på vei ned samme todelte dropp. Den ser fredelig og idyllisk ut, men har en forferderlig gråtte på baksiden, så du må løfte baugen littegrann for å være på den trygge siden! Foto: Aniol

Aniol på vei utfor dagens høyeste og kanskje enkleste dropp. Her er det bare å gå i pluggeposisjon med en gang.
Så gikk objektivet åt skogen og ikke noe mer bilder denne dagen.. Fortsatt, jeg fikk padla elvene jeg kom for, og når været i tillegg diska opp blå himmel vil det være overflødig å si at dette var en av de absolutt beste padledagene 2011!
Mathias
Ettersom Pucon blir tørrere og tørrere for hver dag som går, er det ingen grunn til å bli her så mye lenger. Gruppa har snakket om å reise til Argentina i lang tid nå, men hver dag blir avreisen utsatt. Etter en lang natt lillejuleaften pakka vi bilen i rimelig tid, forlot resten av gruppa og satte kursen mot Bariloche, Argentina, hovedsakelig for å padle elvene Rio Manso og Rio Blanco/Rio Ojo. Det var da jeg så video av disse elvene fra Bomb Flows Chileutgave i sommer at jeg bestemte meg for å dra sørover denne vinteren! Forhåpningene var mildt sagt store til disse elvene!
Julaften i partybyen Bariloche ble en hard affære og da vi våknet opp 1.juledag, var fossefallet Los Alerces på Rio Manso mer enn nok for oss denne dagen!

Aniol dundrer ned "Ducky Slide", et lite sideløp av Rio Manso ved Los Alerces! Foto: Federico Medina

Jeg på vei ut hovedløpet til Rio Manso ved Los Alerces. Boof inngangen, kant kajakken og bli sendt ned til Kina..

Aniol og jeg feirer gode linjer i bunn av Los Alerces. Etter over tre måneder reising sammen skiller vi lag siden den blakke rotta skal til Futa og jobbe!
Ingen dårlig første juledag! Andre juledag ble feiret på Escondido, hvor oppdatering kommer plutselig!
Få også med deg siste Bomb Flow episode. Jeg har stort sett vært skadet under innspillingen, men dukker opp i segmentet fra Florin og Palguin!
Årets snøfall i Chile har vært relativ laber, noe som igjen fører til en tørr sesong med lave vannstander. Pucon, som normalt sett, er et padlemekka med elver i alle kriker og kroker har i skrivende stund bare to elver å by på om dagen: Trancura og Palguin. Tar du i betraktning at sesongen ikke engang er halvveis, så betyr det at det ikke er noen vits i å bli i Pucon for lenge. Vi befinner oss allikevel i Pucon for en periode hvor dagene blir fylt med god padling i Rio Palguin:

Palguin starter med fossefallet Salto de Palguin. Denne 28 m høye fossen ble padlet først for tre sesonger siden og kun et fåtall padlere har padlet den siden. Denne solfylte dagen var det Aniol Serrasoleses som bryter seg på og har en så og si prikkfri linje!

Videre renner elva gjennom øvre del med tre klokkerene dropp. Her er det jeg som flakser ned den 6 m høye fossen. Foto: Marcos Gallegos

Videre på agendaen finner du droppet "Boof to Swim", hvor navnet forklarer det meste. Boof så hardt du overhodet kan, så kommer muligens gjennom uten å svømme. Jeg drar til det jeg har! Foto: Aniol Serrasolses

Jeg på vei ned "Boof to swim", sett nedenfra. Halvslapp boof, men det holdt. Foto: Aniol Serrasolses

Min spanske venn Aniol på vei ned "Stout 10". Denne 3 m høye droppen finner du rett før kjente 23 m høye Middle Palguin. Misser du boofen her må du svømme en høy foss!
Vi benytter også enkelte dager til stortvannspadling i Rio Trancura:

Trancura byr stort sett på grad III-IV padling, med unntak av storstryket Salto de Mariman, som normalt er klassifisert som en bæring. Denne dagen fikk bæring være bæring, da hele gruppa brøt seg på dette lange stryket med en enorm valse du må i gjennom i bunn. Etter mange interessante linjer kom samtlige seg fint gjennom. Her er det Aniol som er i ferd med å boofe den siste valsa.

Jeg kommer meg helskinnet ned til crux valsa hvor jeg får løfta baugen tilstrekkelig så jeg kommer meg gjennom valsa i bunn! Foto: Aniol Serrasolses
Fra Rio Florin stoppet vi ved det kjente fossefallet Salto de Nilahue. Denne perfekte fossen har normalt krystallklart blått vann, så vi var midlt sagt overrasket da vi ankom elva og så at elva var helt gromsete grå og full av småstein. Med tanke på at alt i området var grått og fullt av aske, fant vi ut at elva naturligvis var misfarget pga den aktive vulkanen bare 14 km unna.
Etter en lengre synfaring av fossen, hvor vi også oppdaget at elva var full av flytende småstein, begynte vi å lure på om dette i det hele tatt var en god ide. Vi snakket med noen lokale utstyrt med beskyttelsesmasker mot asken, som mente det ikke var noen god ide i det hele tatt. Elva er full stein og vannet er syreaktig. Det var allikevel trist å reise uten å få padlet denne fossen, så etter en liten diskusjonsrunde ble vi enige om at småstein i elva ikke kunne vaere så farlig. Spesielt Antom var pådrivern og han påtok seg også ansvaret og gå fôrst. Ingen protesterte på det!

Anton Immler går fôrst utfor den 20 meter hôye fossen. Han ruller opp i bunn, gir tommelen opp og vi andre fôlger raskt etter!

Jeg hiver meg i kajakken og fôlger Anton. Landingen er kattemyk, jeg går dypt og kjenner hvordan elva er full av sand og flytende småstein. Etter noen merkelige sekunder under vann ruller jeg opp og nyter synet av fossen! Foto: Anton Immler.

Aniol Serrasolses på vei utfor! Pga en stygg gråtte på venstre side kan man ikke kaste åra her.. Etter en dyp landing ruller Aniol opp med en halv åre.

Logan Grayling og jeg er hôyt oppe etter gode linjer! Aniol i bakgrunnen depper over brekt aare. Foto: Evan Garcia
Mer oppdateringer kommer plutselig!
Få meg deg teaseren til neste Bomb Flow episode! Jeg har stort sett vaert skadet, men har noen klipp med i neste episode!
Mathias
Etter et par ufattelige kjedelige uker på sidelinja har jeg gradvis jobba meg tilbake i form og klar for å stöte noen fossefall. Vi pakka bilen og forlot Pucon med nesa vendt mot Rio Florin, som går for å väre en av de absolutt hardeste og feteste elvene i Chile. En unik mulighet for å teste om kroppen klar å ta seg av noen stöt.
Etter en god runde i varmekilder og mye alkohol kvelden för, våkna vi opp til blå himmel ved put-in. Vannstanden noe lav til tross, Rio Florin it is.

Etter en begynnelse med noe skrap og ymse når vi förste dropp, som er en skikkelig röver. Denne dobbeldroppen faller totalt 15 höydemeter. Den förste droppen vil du aller helst boofe, men det er så smalt at det ikke er noe sted å plassere åra, så det er bare å plugge og håpe at du popper opp riktig vei för... Foto: Evan Garcia

En annen dropp lenger ned hvor man lander särdeles närme fjellveggen! Jeg er for tiden å kjenne igjen i gul kajakk og grönn Sweet törrtopp! Foto: Anton Immler

Neste på agendaen var denne 20 meteren, som i utgangspunktet ser ren og fin ut, men har en kicker midtveis som bidrar til mange interessante linjer. Ian Garcia gjör imidlertid fossen lekende lett, kaster åra, går dypt og håndruller.. nei, vent, han kan ikke håndrulle og svömmer öyeblikkelig.

Ian flyr ut dagens siste dropp. En 10-meter med en forferdelig gråtte på venstre side, fölgelig er linja boof så hardt du kan!Aniol drar til og flyr höyt!
God stemning og stor ståhei etter endt padling. Kroppen fungerte brukbart og vi ble den andre gruppa noensinne til å padle hele Florin!
Etter en god måneds skadeavbrekk har jeg gradvis funnet veien tilbake til elva, dog ikke den mest spektakulære padlingen fra min side om dagen. Den øvrige gruppa er for tiden i god flyt noe som førte oss til Rio Llancahue, nærmere bestemt ”Dirty Gerd”. Denne fossen fikk sitt navn etter at Gerd Serrasolses unnagjorde førstegangspadlingen for nærmere fire år siden. Status 2011 er at en håndfull padlere har prøvd seg, men verden har ikke sett noen gode linjer siden Gerd først padlet den. Den dag i dag har Dirty Gerd skremt unna padlere som Tyler Bradt, Evan Garcia etc.
Ettersom mitt reisefølge Aniol Serrasolses er lillebroren til Gerd, har praten gått i månedsvis om hvordan han skal padle den perfekte linja. Aniol fikk overtalt Evan (som har bært Dirty Gerd om lag 15 ganger) til at i dag er dagen.
Selv kan jeg gjerne skylde på skade, men aldri i verden om jeg hadde padlet denne fossen om jeg hadde vært aldri så frisk. Inngangen er bratt og steinete, så må du boofe en stor og rotete valse, før elva gjør en S-sving, hvor du i utgangen av S-svingen må komme deg nesten helt over til høyre, men det er en stor curler på høyre side som dytter deg tilbake til venstre. Blir du dytta til venstre blir du smadra i fjellveggen, bryter du curleren for langt til høyre blir du dytta ned i en sprekk i fjellveggen.

Evan kommer seg ikke höyt nok opp på curleren og er i ferd med å bli smadra mot fjellveggen på venstre side

Men et mesterlig boofetak er i ferd med å reparere noe av skaden. Evan blir fortsatt smadra inn i fjellveggen, men han har nesa opp, så det er heldigvis kajakken som tar seg av sammenstötet!

Etter en tur innom fjellet og en rundtur ned fossen er Evan merkelig nok like hel. Det er ikke ofte denne karen misser linja!
De siste dager har jeg plumpa ned flere höye dropp, så mer oppdateringer kommer fortlöpende!
Mathias